Blaa-bra begynnelse

Debutplaten til Mosjøen-bandet Blaa Trikaa er akkurat passe spennende, og tilsvarende blues-aktig til at den kan kalles en meget god begynnelse.

Blaa Trikaa: ”Part of my soul” (Blaa Trikaa).

Gutta I Blaa Trikaa gir ut plate på den gode gammeldagse måten: Istedenfor å vente på å bli ”oppdaget”, har de brukt sparepengene sine på å gi den ut på eget selskap.

De har tatt en viss sjanse, med andre ord, men det kan svare for seg. For ”Part of my soul” er helt ålreit. Ganske god, faktisk. De spiller opprocket blues, med et hint av synthesizer, og det låter bra. Dette kommer spesielt på låta ”Another day”. Den er kanskje den mest rocka av sangene på plata.

 

Skrevet selv

Musikken har de skrevet selv, og de synger på engelsk. Vokalist Bent Atle Holand sier det føles krøkkete å synge på vefsning, og dessuten at engelsk, som originalspråket til sjangeren, virker mer ”riktig”.

Platen har et tungt trøkk på de fleste sangene, og istedenfor å flate ut midtveis i låtene, gjennomfører de sounden helt. Sangene er i tillegg korte nok til at du slipper å bli lei av dem. Dette er den eneste cd-en som har stått i spilleren min denne uken, og jeg har ingen umiddelbare planer om å skifte den ut selv om plateanmeldelsen er ferdig skrevet.

Hvis jeg skal mukke på noe, så må det være det siste sporet, ”Prayin’”. Selve sangen er bare tre minutter lang, men i tillegg er det nesten syv minutter studiolyd, nedpakking av instrumenter og sånt, som virker distraherende.

 

I startgropen

Blaa Trikaa er fortsatt i startgropen når det gjelder å satse fullt ut på musikken. Alle i bandet har andre jobber, men vokalist Holand har ikke lagt skjul på at gutta håper de får mulighet til å leve av musikken. Om ikke annet så for et år eller, bare for å ha prøvd det.

Jeg ønsker dem lykke til, de har fortjent det.

 

                                                               

John H. Ulvøy